Revidert veileder sikrer sykehusene for en mer krevende tid
Sykehusbygg HF har revidert veilederen for sikring av bygg og infrastruktur på vegne av de fire regionale helseforetakene. Det skjer i en tid der trusselbildet er endret, og der kravene til robusthet og beredskap er høyere enn noen gang.
Sykehus er en grunnpilar i samfunnets kritiske infrastruktur og en sentral del av totalberedskapen. De skal opprettholde livsviktige funksjoner under alle forhold, også ved tilsiktede hendelser som vold, sabotasje, terror eller andre sikkerhetstruende angrep, i fredstid, krise og krig. Derfor er fysisk sikring, redundans og robuste løsninger avgjørende.
Slik innledes den nye veilederen for sikring av bygg og infrastruktur. Siden den første versjonen av veilederen kom i 2021, har trusselbildet endret seg, lovkravene blitt strengere, og erfaringene fra prosjektene avdekket at den gamle veilederen hadde noen svakheter. Den reviderte utgaven tar høyde for alt dette – og skal gjøre det enklere å bygge sykehus som er robuste fra dag én.
Veileder for sikring av hygg og infrastruktur i sykehusprosjekter
- Utgitt første gang i 2021
- Gjelder alle sykehusprosjekter – både nybygg og rehabilitering
- Dekker fysisk sikring mot tilsiktede hendelser i fred, krise og krig
- Utarbeidet i samarbeid med beredskapspersonell fra alle fire helseregionene og eksterne fagmiljøer
- Eies av de regionale helseforetakene (RHF-ene)
Mest mulig sikkerhet for pengene
Veilederen skal benyttes i alle sykehusprosjekter, uansett om de er store eller små, og om det er nybygg eller oppgradering av eksisterende bygg. Målet er å styrke, forenkle og effektivisere sikkerhetsarbeidet, slik at man får mest mulig sikkerhet for pengene.
Et sentralt krav i veilederen er redundans: kritiske funksjoner som strøm, vann, medisinske gasser og IKT-systemer må ha alternative forsyningslinjer, slik at én svikt ikke setter hele sykehuset ut av drift.
– Totalberedskapsmeldingen forventer også at samfunnskritiske funksjoner skal være selvforsynte i inntil sju dager. For et sykehus er det ganske betydelige dimensjoner, for eksempel for vannforsyning, sier Magnus Sandvik, spesialrådgiver for sikkerhet og beredskap i Sykehusbygg HF.
Han forteller at de også venter på fremtidige krav til tilfluktsrom, selv om nye nasjonale forskrifter ennå ikke er på plass.
– Vi vet fra oppdragsdokumentet at nye forskrifter om tilfluktsrom er på vei. Veilederen legger allerede til rette for at prosjektene begynner å planlegge for dette nå. Da er det også et poeng at tilfluktsrommet bør ha en funksjon i fredstid – som parkeringskjeller eller lager – men med rask omstillingsevne hvis det blir behov for det, sier Sandvik.
Inn i prosjektet fra dag én
Veilederen legger nå også vekt på at sikring skal inn allerede gjennom mandatet i prosjektinnrammingen, ikke bare mot slutten av et prosjekt. Erfaringer fra gjennomførte prosjekter viste dessuten at den forrige versjonen tidvis var tung og hadde hull på viktige sikkerhetsaspekter. Den nye er enklere, mer funksjonsrettet og følger prosjektet gjennom alle faser med sjekklister og praktiske verktøy.
– Bestillerne av prosjektet skal kartlegge hva som er nødvendig og sette på riktig kompetanse til riktig tid. Og de må samordne seg med helseregionen som skal overta bygget når det er ferdig, sier Sandvik.
Et viktig prinsipp er at sikring ikke handler om å gjøre et sykehus utilgjengelig. Det handler om balanse. Sykehuset skal være åpent for alle som trenger det, med tydelige soner der adgangen er begrenset til autorisert personell – og gjennomtenkte løsninger for skallsikring og adgangskontroll som ikke går på bekostning av verken arbeidsmiljø eller pasientopplevelse.
– Veilederen er et støtteverktøy for å ta gjennomtenkte beslutninger – ikke bare om hva vi bygger, men om hvorfor vi bygger det slik vi gjør. Det gir sporbarhet og dokumentasjon som følger sykehuset inn i driftsperioden, sier Sandvik.
Førstkommende fredag inviterer Sykehusbygg HF, med blant andre Magnus Sandvik i spissen, til webinar om temaet. Lenke med informasjon om webinaret ligger her