Ny standard skal bidra til grønnere sykehus

– Vi har sett en veldig positiv endring etter at den første versjonen av standarden kom. Klima og miljø blir nå tatt hensyn til fra en tidlig fase, og man har blitt flinkere til å se muligheter for effektive miljøtiltak, sier Jens Eirik Ramstad, spesialrådgiver for bærekraft i Sykehusbygg HF.

Forenklet og konkretisert

Den oppdaterte standarden, versjon 2.0, er resultatet av flere års erfaring med den første versjonen fra 2021. Sykehusbygg HF har samlet innspill fra helseforetak over hele landet, samt eksperter fra Statsbygg, Oslobygg, Bærum kommune og flere rådgivningsselskaper.

– Vi har fått en del erfaringer om hva som må forbedres. Det viktigste er at ting må konkretiseres og forenkles, forklarer Ramstad.

Samtidig har samfunnet endret seg. Det har blitt mer kunnskap om klima- og miljøtiltak, regelverket har blitt strengere, og ikke minst har spesialisthelsetjenesten selv blitt mer bevisst på sitt klimaansvar. Helseforetakene har nå egne miljømål om blant annet 40% reduksjon i CO₂-utslipp innen 2030.

Laget for dem som skal bruke den

Helsesektoren står for 4–5 prosent av globale klimagassutslipp. Samtidig er byggenæringen en av verdens største forbrukere av energi, materialer og produsenter av avfall. Når Norge skal bygge fremtidens sykehus, er det derfor avgjørende at miljøhensynene kommer inn tidlig i prosessen.

En av de største endringene er at standarden nå har fått et helt nytt kapittel skrevet spesielt for prosjekteiere og prosjektledere.

– Erfaringen viser at hvis prosjekteierne og prosjektlederne er med på laget, blir det lettere å prioritere gode miljøløsninger. Derfor har vi laget et første kapittel som fremhever det aller viktigste for dem, forteller Ramstad.

Alle store sykehusprosjekter skal nå også ha en egen koordinator miljø (KM) fra oppstart. Denne personen skal hjelpe prosjektlederen med å holde fokus på klima og miljø gjennom hele prosessen.

Handler om å tenke langsiktig

En vanlig innvending er at miljøløsninger koster mer. Men å følge standarden for hvordan man jobber med klima- og miljø vil ikke føre til en ekstrakostnad i seg selv.

– Standarden gir ikke ferdige oppskrifter, men har et vedlegg med en kravliste som er utgangspunktet for prosjektene. Hvert prosjekt må finne sine egne veier, basert på lokale forhold, budsjett og muligheter, sier Ramstad.

Et godt eksempel på hva som er mulig når man tenker miljø tidlig, er det planlagte nye Mjøssykehuset, som er en del av Sykehuset Innlandet HF. Fordi man startet miljøarbeidet i tidlig fase, oppdaget man muligheten til å hente varme og kjøling fra Mjøsa gjennom året – en løsning som reduserer både klimagassutslipp og driftskostnader.

– Noen investeringer kan virke dyre i øyeblikket, men mange av dem tjenes inn gjennom lavere driftskostnader over byggets levetid. Det viktigste er at man jobber systematisk og tenker langsiktig, avslutter Ramstad.

Du kan lese Standard for klima og miljø i sykehusbyggeprosjekter i vår kunnskapsbank her

Webinar

Fredag 30. januar inviterte vi til webinar om Standard for klima og miljø i sykehusbyggeprosjekter - versjon 2.0.

I webinaret fikk du høre mer om:

1. Det du trenger å vite om «Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter» 
2. Hvem har medvirket 
3. Hva er endret i versjon 2.0 og hva betyr det for prosjektene 
4. Seks sentrale miljøtema – miljømål 
5. Nytt referansepunkt og metode for klimagassregnskap 
6. Q&A

Webinaret ble ledet av spesialrådgiver for klima og miljø i Sykehusbygg HF, Masab Annaqueeb og spesialrådgiver bærekraft, Jens Eirik Ramstad.

I Sykehusbygg HFs kunnskapsbank kan du lese mer om standarden her og du kan se opptak fra webinaret her