Sykehusene er viktig historie

Geiran snakket om hvordan Norges historie kan leses i byggene våre.

– Norge har en lang tradisjon for å legge ned store ressurser i helsevesenet og helsevesenets bygninger og anlegg. Dette ser vi i de mange flotte og påkostede helse- og sykehusanleggene vi har bygd og fortsatt bygger, sa hun.

Enorme investeringer

Hvor stor satsingen var ser vi lett når vi kaster blikket på de enorme investeringene i psykisk helsevern i Norge i 2.halvdel av 1800-talltet, en tid da Norge var en fattig nasjon. Da tok den staten seg råd til å reise et av Europas flotteste og mest moderne psykiske sykehus på Gaustad i Oslo.

I tillegg er sykehusarkitektur et bilde på endringer i bosettingsmønster, distriktspolitikk, helsereformer, helsepolitikk og strømninger innen arkitekturen. Mange av sykehusene, uavhengig av alder, er tegnet av noen av sin tids fremst arkitekter.

– Anleggenes plassering ble nøye vurdert, og helsemessige kriterier som smittefare og behandlingsform ble i de fleste tilfellene vektet tyngre enn tomtepris og hensiktsmessighet for de ansatte. Bygningene ble organisert og planlagt med tanke på god behandling. I tillegg ble, og blir det lagt ned mye ressurser i god formgiving og materialbruk, sa Geiran.

Nok en gang kan vi vise til Gaustad, men Rønvik i Bodø, Førde sykehus, Sørlandet sykehus, og Rikshospitalet er gode eksempler fra andre epoker.

– Hva mener du er de største utfordringene når man skal balansere behovet for moderne sykehus med bevaring av historisk arkitektur?

Helse- og sykehusanleggene skal gi rammer for den beste behandlingen for dem som trenger det, og for ansatte. Kulturmiljøforvaltningen legger stor vekt på de viktige samfunnsmessige hensynene når vi vurderer bevaring opp mot modernisering.

Freder fasader- men endringer inne i byggene er noe annet

– Hvordan kan eldre bygninger tilpasses moderne helsekrav uten å miste sin kulturhistoriske verdi?

– I fredningene har Riksantikvaren lagt stor vekt på omfanget av fredning. I mange tilfeller er det fasadene som er fredet. Dette betyr at kulturmiljøforvaltningen ikke skal vurdere endringer inne i bygningene. I de tilfellene der det er fredete innvendige rom, gjelder det for alle parter å være løsningsorienterte. Noen ganger må man tenke og planlegge med løsninger som ikke er de mest opplagte. Til gjengjeld tar man vare på en svært verdifull del av norsk historie.

– Hva mener du er nøkkelen til å sikre at sykehusets omgivelser og historie fortsatt har verdi i en raskt voksende by?

– Mange er glade i eldre bygninger og bygningsmiljøer, og de er en del av den lokale, regionale og nasjonale identiteten.  Sykehusanleggene viktige som en del av Norges historie, og er viktige sikkerhetsfaktorer for mange.  Mange vil mene at det har stor verdi å ha helsefunksjoner i nærheten av der folk faktisk bor. Ved å ta vare på helsebyggene synliggjør vi den viktige helsehistorien og bidrar til god by- og stedsutvikling.

Riksantikvaren kan ikke bestemme hva sykehusbyggene skal brukes til. I de tilfellene der sykehusbyggene går ut av bruk, skal de kulturhistoriske- og arkitektoniske kvalitetene tas vare på av ny eier.

Klimaregnskap- nye bygg tar mange år

– Kan du si litt om gjenbruk? Hvilken rolle spiller gjenbruk av eksisterende bygningsmasse i å oppnå bærekraftige løsninger for fremtidens sykehus?

– Ombruk av bygninger er en viktig del av det grønne skiftet. Eksisterende bygninger har tatt klimagassregningen, og det tar mange år før nye bygninger blir klimalønnsomme, sier Geiran.

Selvsagt er areal- og behandlingseffektivitet og driftskostnader viktige innenfor helsesektoren.  Men det er viktig å finne det reelle handlingsrommet innfor den enkelte sykehusbygning eller anlegg før beslutningen blir tatt om å flytte hele sykehuset. Interiørvernet er i de flest tilfeller svært begrenset og i mange tilfeller er det ganske stort rom for utvikling og fortetting innenfor det sykehuset. Ved å videreutvikle et eksisterende sykehusanlegg vil båndet mellom stedet og institusjon bli videreført. Trolig begrenser man den totale miljøbelastningen ved klargjøring av ny tomt, bygging av nytt sykehus og omfattende transformasjon av det gamle sykehuset.

– Hvordan kan ny teknologi og innovasjon innlemmes i sykehusprosjekter samtidig som man tar hensyn til verneverdige bygg og historiske byområder?

– Etter vår erfaring er det særlig ved de somatiske sykehusene at innpassing av ny teknologi fører til ønske om bygningsmessige tiltak. Derfor er det stort settfasader og arealer som ikke brukes til selve behandlingen som er vernet.  Det bør derfor ikke oppstå store utfordringer i forhold til vernet når behovet for slike oppgraderinger oppstår, sier Geiran.

Hun utdyper:

– Når det gjelder det psykiske helsevernet erfarer vi at mange av de vernede anleggene har kvaliteter som er godt forenlig med behandling av psykiske lidelser. Vi ønsker å legge til rette for at de eksisterende anleggene skal fungere godt i behandlingsøyemed.  Her opplever vi heller at det er lokalisering, driftskostnader og vedlikeholdsetterslep som er utfordringen i forhold til et godt vern.

Nedlagte sykehus ivaretas som kulturminner

– Hvordan sykehus kan bidra til byens identitet og historiske arv? Hvordan kan et sykehus bidra til å styrke den kulturelle og historiske betydningen av en by eller et område?

– I mange tilfeller er sykehusene markante anlegg i et lokalmiljø eller en by, se bare på Dikemark i Asker eller Drammen sykehus. Uansett om driften som sykehus videreføres eller anlegget transformeres, vil anlegget fortsatt fortelle mye om både helsevesenets historie, om arkitektur og om hvilket nav et sykehus ofte har vært i lokalmiljøet. Det et derfor viktig at verneverdige sykehus som utvikles eller legges ned og selges ivaretas som kulturmiljøer. Et godt eksempel på en slik transformasjon, der både kulturmiljøverdier og bygningene som ressurs er ivaretatt, er Pilestredet park som jo var Rikshospital til det ble flyttet til Gaustad.

– Tror du vi vil se flere samarbeidsprosjekter mellom kulturvern og helsevesenet i fremtidens byggeprosjekter?

– Det tror jeg. Helsesektoren eier mange bygninger og anlegg som har høy kulturmiljøverdi og det vil alltid være behov for å utvikle og endre sykehusene, sier Geiran.