Totalberedskap starter med byggene: Slik planlegger vi fremtidens sykehus

– Tankegangen rundt sikkerhet og beredskap er i stor endring. Det påvirker også oss som bygger sykehus. Flere relevante problemstillinger tilknyttet beredskapshensyn, bør være med i hvordan vi skal bygge sykehus i fremtiden. Her må vi være på ballen, sier spesialrådgiver for sikkerhet og beredskap i Sykehusbygg, Magnus Sandvik.  

Bakteppet er et økende trusselbilde både nasjonalt og internasjonalt. Dette har aktualisert behovet for å kartlegge og forberede totalforsvaret og totalberedskapen i samfunnet. 

I et slikt perspektiv er sykehus en del av en samfunnskritisk infrastruktur, og det å kunne opprettholde sikker drift også i situasjoner som er utenom normalen, er noe vi må planlegge for allerede når byggene prosjekteres, påpeker Sandvik.  

– Utviklingen går helt klart i retning av at vi må være mer forberedt, både på tilsiktede handlinger, men også klimarelaterte forhold som naturkatastrofer, klimaendringer og sykdomsutbrudd, forteller han. 

Sikkerhet integrert fra start 

Sykehusbygg HF jobber systematisk med sikkerhet og beredskap i sine prosjekter. 

Gjennom en strukturert tilnærming som inkluderer veiledere og risikovurderinger, tar man stilling til nødvendighet og forholdsmessige beredskapshensyn og funksjonalitet i prosjekteringsarbeidet for nytt sykehus.  

– Sikkerhet bygges inn fra starten, ikke som et påheng. Gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) kartlegger vi nødvendige og forholdsmessige sikkerhetsbehov allerede i prosjektinnramming, konseptfase og forprosjekt, forklarer Sandvik. 

Dette betyr alt fra soneinndeling av bygget i åpne, begrensede, kontrollerte og skjermede områder, til valg av robuste konstruksjoner som tåler både fysiske påkjenninger og ekstremvær. Materialvalg, tilgangskontroll og koordinering med fremtidig drift må planlegges helhetlig. Valg av tomt og plassering av bygninger må sees i lys av risiko for naturskader og ekstremvær som følge av endringer i klima.

Under pandemien var det mangel på intensivplasser i Norge, og kom nok som et sjokk på mange. Spørsmålet for oss som bygger sykehus, er hvordan vi gjennom bygningenes utforming og fleksibilitet kan være med å tilrettelegge for at slike akutte behov kan imøtekommes raskere i fremtiden, sier Sandvik.    

Balansegangen: Trygt, men ikke festningspreget 

Samtidig er det en utfordring å balansere riktig mellom behov for sikring og behovet/forventningen om at sykehus skal være åpne og tilgjengelige. 

– Sykehus kan ikke bli festninger. De må fortsatt oppleves som trygge og åpne steder for pasienter, pårørende og ansatte. Likevel er det ikke slik lenger at man kan gå hvor man vil i et sykehus, og adgangskontroll er blitt både mer vanlig og akseptert.  

– Vi bruker en risikobasert tilnærming der vi skreddersy sikkerhetstiltak slik at de er tilstrekkelige, men ikke unødvendig inngripende. Fleksible løsninger som kan skaleres og justeres etter behov er nøkkelen, sier Sandvik. 

Egen sikkerhetsveileder  

Som landets ledende fagmiljø for sykehusbygging har Sykehusbygg HF utviklet en egen "Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter", som nå oppdateres i 2025. Veilederen for sikring er et sentralt dokument som skal brukes i alle sykehusprosjekter - både nybygg og ved oppgradering av eksisterende bygg. Veilederens omfang og avgrensning fokuserer på fysiske tilsiktede hendelser, som vold, trusler, sabotasje og innbrudd. 

– Vi ønsker å samarbeide tett med aktører som Statsbygg og Forsvarsbygg, hvor det er likheter med et ansvar for å forvalte og vedlikeholde statlig eiendom og infrastruktur for samfunnets beste. Sykehusbygg HF blir også inkludert i regionalt beredskapsnettverk sammen med eierne våre. 

På den internasjonale arena bidrar Sykehusbygg gjennom European Health Property Network (EuHPN). I september skal Sandvik holde et innlegg under årets EuHPN-konferanse som holdes i Oslo. 

Sikkerhetsdesign 

Fremover ser Sandvik at sikkerhetsfokuset vil styrkes ytterligere i takt med et mer komplekst og uforutsigbart trusselbilde. Et situasjonsbilde hvor det i fremtiden festes lit til at det skal bygges sykehus både for fred og uro. Samtidig skaper også klimaendringene nye sikkerhetsdimensjoner som Sykehusbygg må forholde seg til. Ekstremvær som flom, storm og hetebølger kan både skade bygg direkte og skape avbrudd i kritiske funksjoner som strøm og vannforsyning. 

– Sikkerhet er ikke lenger et tillegg, men en integrert del av helhetlig sykehusdesign. Vi må bygge for sammensatte trusler og hybride angrep, samtidig som vi ivaretar sykehusenes grunnleggende funksjon som åpne, tilgjengelige helseinstitusjoner. 

Samtidig er standardisering av krav og tiltak på tvers av prosjekter og helseforetak en utfordring, ettersom sikkerhet i sykehusbygg ikke har et eget lovpålagt rammeverk som regulerer hvordan det skal ivaretas. 

– Dette gjør at kunnskapsdeling på tvers av sektorer og prosjekter er enda viktigere, både gjennom veiledere for prosjekter som vi utvikler, og gjennom andre former for utveksling av kunnskap, avslutter Sandvik.  

Sykehusbygg HFs "Veileder for sikring av bygg og infrastruktur i sykehusprosjekter" oppdateres i 2025.