Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Sykehusbygg

Velkommen til dialogkonferanse 24. mars!

Torsdag 24. mars inviterer prosjektet Senter for psykisk helse Øya (SPH) til dialogkonferanse for arkitekt/rådgiver og entreprenør til prosjektet.  SPH er det siste byggetrinnet ved St. Olavs hospital HF og en viktig del av NTNUs samling av campus. 

Publisert 15.03.2022
Sist oppdatert 09.06.2022
Kart

​Prosjektet skal gjennomføres som en integrert prosjektleveranse, (IPL). Dette er første gang Sykehusbygg HF benytter seg av denne gjennomføringsmodellen, som kort fortalt er en relasjonsbasert modell, i motsetning til de mer tradisjonelle transaksjonsbaserte gjennomføringsmodellene som benyttes. 

 Prosjektsjef Lars Abrahamsen, som skal lede SPH-prosjektet fra Sykehusbygg HF er svært fornøyd med at Sykehusbygg HF og prosjektet nå prøver ut en modell virkelig legger til rette for tett samhandling mellom de involverte partene. 

 -Jeg har jobbet i byggebransjen, både som entreprenør og byggherre, i mer enn 30 år, og har mange ganger vært frustrert over at vi ikke evner å få ut potensialet til prosjektdeltakerne på en bedre måte. Det er så mye mer å hente ut. Det står ikke på viljen, men på kontraktenes rammebetingelser, sier Abrahamsen. 

 Abrahamsen forteller at man helt siden 1990-tallet har sett en trend mot nye, mer samhandlingsbaserte gjennomføringsmodeller, slik som IPL, på den globale bygg, anlegg og eiendomsarenaen. Han er glad for at prosjekteierne vedtok å gå for denne modellen. Nå gjenstår det bare å vise at vedtaket er rett.  

Første offentlige byggeprosjektet i Midt-Norge  

Sykehusbygg HF erfarer at denne gjennomføringsmodellen kun er benyttet på to offentlige prosjekter i Norge tidligere. Det er Tønsbergprosjektet (sykehusprosjekt for sykehuset i Vestfold) og vegprosjektet Kvål - Melhus for Nye veier. Begge disse prosjektene er svært gode og nyttige referanser for IPL-modellen. 

Kontraktsrådgiver og advokat i Sykehusbygg HF, Mette Nagy Stovner, forklarer forskjellen på IPL og mer tradisjonelle entreprisemodellene slik;  

 - Den største forskjellen mellom en IPL-kontrakt og en mer tradisjonell entreprisemodell ligger i hvordan risiko fordeles mellom partene. Tradisjonelle entreprisemodellene (f.eks. NS 8401, 8405, 8407) handler alle om å fordele spesifikke risikoposter på de ulike aktørene i prosjektet. Den tradisjonelle entreprisekontrakten inneholder derfor stort sett en beskrivelse av fordeling av risiko, sier Stovner. 

Hun forteller videre at dette er annerledes i en IPL-kontrakt. Prosjektrisiko og muligheter for gevinst deles mellom IPL-partnerne. Konsekvenser av én feil hos én part bæres av alle partene i fellesskap, en såkalt no blame culture. Likeledes deles gevinstene av muligheter som realiserer seg i prosjektet, for eksempel kostnads- og tidsbesparelser. Les mer om IPL-kontrakten i egen tekst nederst på siden. 


Bransjen er positiv 

Prosjektsjefen forteller at de har hatt en lang og grundig prosess med å stake ut kontraktsstrategien, og at de har vært i dialog med hele 19 aktuelle aktører i byggebransjen for å få deres preferanser.  

-Så å si alle pekte i samme retning om at vi bør inngå en samhandlingskontrakt med felles økonomi og åpen bok gjennom hele prosjektforløpet. Ikke alle var kjent med IPL, men de fleste hadde jobbet med nærliggende modeller, forteller Abrahamsen. 

 Abrahamsen synes det er veldig gledelig at mange sier de ønsker å være med på å utvikle nye, framtidsrettede og samhandlende gjennomføringsmodeller, og at de vil prioritere prosjektet.  

 

-Dette er svært viktig for oss, fordi det skal skje mye i byggebransjen i Trondheim de neste årene, og SPH er et stort og krevende prosjekt hvor vi behøver dyktige folk fra seriøse aktører som virkelig vil levere høy kvalitet gjennom tett og givende samarbeid, sier Abrahamsen. 
 

​Han legger til at prosjektet akkurat nå er midt i konseptfasen, og har startet prosessen med å anskaffe arkitekt, rådgivere og entreprenører til alliansen. 

 -Jeg håper vi har hovedaktørene på plass til sommerferien, slik at partnerne i fellesskap kan forberede oppstart av forprosjektfasen som starter januar 2023, avslutter han. 

Dialogkonferanse SPH

Torsdag 24. mars kl. 09.00 - 12.00

I Sykehusbygg HFs lokaler i Holtermanns veg 3, Trondheim

Påmelding på Doffin​

Les mer om prosjektet på NTNUs hjemmeside​


Kontraktsrådgiver og advokat i Sykehusbygg HF, Mette Nagy Stovner forklarer forskjellen på disse to entreprisemodellene slik;  

 

Den mest betydningsfulle forskjellen mellom en IPL og en mer tradisjonell entreprisemodell ligger i hvordan risiko fordeles mellom partene. 

 

 

Tradisjonelle entreprisemodellene (f.eks. NS 8401, 8405, 8407) handler alle om å fordele spesifikke risikoposter på de ulike aktørene i prosjektet. Den tradisjonelle entreprisekontrakten inneholder derfor stort sett en beskrivelse av fordeling av risiko. 

  

I en IPL-kontrakt er dette annerledes. Prosjektrisiko og muligheter for gevinst deles mellom IPL-partene. Konsekvenser av én feil hos én part bæres av alle partene i fellesskap (no blame culture). Likeledes deles gevinstene av muligheter som realiserer seg i prosjektet, for eksempel kostnads- og tidsbesparelser. 

  

Dette innebærer at kontrakten ikke handler om fordeling av risiko, men er en prosessbeskrivelse for hvordan man skal jobbe for å nå prosjektmålene, og hvilke bakenforliggende prinsipper partene skal styre etter. Derfor vil IPL-kontrakten ha et innhold og en struktur som skiller seg vesentlig fra de tradisjonelle entreprisemodellene. 

  

En annen viktig forskjell er antall parter i kontrakten. For SPH-prosjektet vil IPL-kontrakten skrives som en trepartskontrakt. Dette betyr at byggherre, rådgiver og entreprenør sammen inngår én kontrakt, og at det er disse tre partene som deler risiko og gevinster. 

Større underleverandører, som har stor påvirkning på valg av løsninger, kan tas med i risiko/gevinstgruppen, slik at disse inkluderes i målprisen. Dette skiller seg fra tradisjonelle entreprisemodeller, som inngås som topartskontrakter, typisk mellom byggherre og entreprenør (NS 8405), byggherre og rådgiver (NS 8401), eller byggherre og totalentreprenør (NS 8407).  

  

Det siste jeg vil nevne er vederlagsformatet. Vederlagsformatet i en IPL må motivere partene til å arbeide for prosjektets beste, slik at det er i den enkelte parts interesse å jobbe for å oppnå prosjektmålene. Dette gjøres ved at partene i fellesskap kommer frem til den selvkost som partene mener er riktig for å fylle prosjektets mandat og målsetninger. Selvkosten blir sammen med prosjektets øvrige kostnader definert som prosjektets målpris. Partene konkurrerer i anbudsprosess på hvilket påslag som skal utgjøre IPL-deltakernes fortjeneste. I en IPL inngår ikke fortjeneste i målprisen, slik den kan gjøre i andre samspillsmodeller med målpris. Målprisen fungerer slik at hvis prosjektet leveres til en lavere pris enn målprisen, vil fortjenesten fordeles mellom partene. Dersom sluttkostnaden blir høyere, vil overskridelsene "spise av" fortjenesten til IPL-deltakerne, krone for krone. Hvis sluttkostnaden blir så høy at hele fortjenesten spises opp, vil ikke IPL-deltakerne motta noen fortjeneste. IPL-deltakerne får imidlertid dekket hele sin selvkost, slik at de ikke risikerer å lide et økonomisk tap, selv om sluttkostnaden overskrider fortjenesteelementet.