Slik styrker sykehusbyggene den psykiske beredskapen

«Psykisk beredskap» får oss kanskje først og fremst til å tenke på hva vi som enkeltmennesker kan gjøre for å ta vare på vår egen mentale helse, og hva vi kan gjøre for å bygge robusthet, forebygge utbrenthet og møte livets utfordringer. 

Men for Sykehusbygg har uttrykket også en annen, mer bokstavelig betydning. Det å styrke den psykiske beredskapen kan også handle om at vi som samfunn har riktig infrastruktur på plass når folk trenger hjelp. 

Dette inkluderer å sørge for bygninger som støtter opp under behandling og tilfriskning, også innen psykisk helsevern. 

Nytt kapittel på Nordbyhagen 

Siden mai 2023 har det vært full aktivitet på Nordbyhagen i Lørenskog. Her bygges det nå to nye bygg som skal samle sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus. 

Bikramjit Singh er prosjektleder fra Sykehusbygg på Nordbyhagen. 

– Disse nye byggene på Nordbyhagen vil gjøre det mulig å samle alle sykehusfunksjonene innen psykisk helsevern. Dette vil gi et helhetlig tilbud for sykehusbasert psykisk helsevern med høyere faglig sikkerhet ved bedre samhandling mellom avdelingene, og vil medføre bedre og raskere pasientforløp, sier Singh. 

De nye byggene vil gi plass til 50 nye døgnbehandlingsplasser for voksne, i tillegg til de 73 som allerede eksisterer. Den ene bygningen skal huse voksenpsykiatrien på 8.200 kvadratmeter fordelt over fire etasjer, og den andre tilegnes barne- og ungdomspsykiatri på 1.000 kvadratmeter over to etasjer. 

Mer enn bare bygg 

– Dette prosjektet er den nødvendige jobben vi gjør for å snu frykt og uro hos pasienter til håp og mestring og gi de nødvendige verktøyene som trengs for å gi pasientene behandling under trygge rammer.  Vår leveranse er ikke kun avgrenset til et fysisk bygg, men en ambisjon om forbedring i livskvalitet, økt mestringsevne og følelse av verdighet, sier Singh.  

Han påpeker at selve verdien kan være vanskelig å kvantifisere, fordi det vil kreve en annen tilnærming til verdiforankring og gevinstrealisering. 

– Det som gjør denne typen prosjekter unike, er at suksess ikke kun måles med kost, tid og kvalitet, men i menneskelig effekt og tillit. Prosjektet involverer brukere, pårørende og ansatte som selv har sterke følelsesmessige bånd til dette temaet, påpeker han, og legger til:

– Vi opererer som regel innenfor strenge helselover og forskrifter, der feil kan ha alvorlige konsekvenser. Som prosjektleder må jeg ha en inngående forståelse for den daglige driften og utfordringer klinikken til daglig står ovenfor. Å få til god brukermedvirkning og samspill mellom alle aktører samt trekke inn viktige erfaringer fra andre tilsvarende prosjekter i Sykehusbygg anser jeg som viktige forutsetninger for å lykkes. 

Viktige prinsipper for beredskap  

Hvordan bygninger i helsesektoren utformes handler ikke bare om funksjon og estetikk. Det finnes flere studier som viser at utforming av de fysiske omgivelsene i helsebygg, kan ha en påvirkning på behandlingsresultater.  

Det kan handle om lysforhold, tilrettelegging for kontakt med naturen, å skape møteplasser som inviterer til aktivitet, og rom som gir både trygghet og mulighet for privatliv. 

For bygninger som skal huse pasienter innen psykiatri eller psykisk helsevern, er det også andre hensyn som er viktige. For psykiatribygg må være robuste, og være trygge både for de ansatte og for pasienter med spesielle utfordringer. Her er dialogen mellom de som bygger og ferdigstiller bygningene, og fagpersoner som kjenner feltet og pasientgruppen godt, viktig. 

– I arbeidet med psykisk helse er trygghet for de ansatte også svært viktig, det kreves derfor oversiktlige arealer med gode siktsoner. Bygget må også bygges med tanke på generalitet og utformes på en slik måte at deling av arealer og gode flater for samhandling kan etableres, slår Singh fast.